Last updated on May 10th, 2019 at 12:36 pm
Gautama Buddha fikk en åpenbaring for mer enn 2500 år siden: mye av roten til menneskers lidelse består av vår tendens til å leve i fortid eller framtid. Fremfor å oppholde oss i nuet, tilstede med det som er, reiser tankene våre stadig vekk, inn i evige problemstillinger og fremtidige lykksalige opplevelser.
Den formen for mindfulness jeg skriver om her, og som jeg selv praktiserer, har ikke noe buddhistisk over seg. Røkelse, ofringer eller «oooohmm-ooohmm» er fraværende. Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, er simpelthen et annet vis å forholde oss til nuet på enn det vi er blitt vant til i våre overstimulerende vestlige hverdager.
Se for deg at du står på stranden en varm sommerdag. Bølgene pulserer rolig ute på havet. Himmelen er ikledd en dus og behagelig blåtone. Skyene har inntatt et mangfold av finurlige fasonger. Solen titter forsiktig frem mellom et par skyer mens den varme, behagelige vinden brer seg rundt deg som en usynlig kappe.
Du er tilstede.
Du sanser, nærmest hypnotisert. Helt uten å tenke over det.
Du befinner deg i en tilstand av åpen oppmerksomhet.
Hva skjer med oss mennesker når vi bare er tilstede med det vi sanser her og nå? Resultatet av stunder med oppmerksomt nærvær er at vi kjenner oss mer i live – og vi kan erkjenne hvor levende og pulserende alt rundt oss også er. Elementer som kanskje alltid har vært der uten at vi har viet de vår fulle og hele oppmerksomhet. Naturen, menneskene, dyrene og alle de andre vesenene. Alt dette er vi del av.
Ved å praktisere mindfulnessmeditasjoner og oppmerksomt nærvær på jevn basis, vil du oppnå sterkere toleranse for vonde følelser og attpåtil oppnå økt tilstedeværelse av glede, velvære og andre positive følelser. Mindfulnesspraksis bidrar til å skape lykke uten at du må søke eller streve etter den.
